tirsdag 23. februar 2010

tuktuk VS. tid

Klokko var 01 20 og me satt og venta paa aa bli plukka opp av bussen vaar.
Ipoden var lada, sekken pakka, vatten i posen og me hadde spart pengar med at me skulle reisa med nattbuss til neste stopp, Sianouk ville. Alt saag ut til vera i orden og me satte oss paa naaken stolar med ein bar og venta der me skulle bli henta.

Klokka var 01 45 daa me begynte aa lura paa koss denna kvelden skulle enda. Bak bardisken sto ein halvgammal mann som meinte at svara paa alle problem var aa "smoke a joint", aa paa veggen hang skiltet med "joint 2 $". Paa sio av oss satt ein alt for oppmersomhetssjuk engelskman, men ingen buss aa sjaa. Me viste at bussen skulle gaa fra hovedbusstoppen kl 02 00. Daa fann me fram billettane og fekk han i baren til aa ringa eit nr som stod paa billettane for oss. Etter fleir tlfar fram og tilbake, mykje diskutering og uforstaaelig snakk seie han "They sent a tuktuk, but you werent dere". Dei kunne venta litt paa oss, men me maatte komma der til paa eigen hand. Klokko nerma seg styggelig 02 00 og me begynte aa diskutera prisar med nermaste tuktukmann. "4$ seier han", "2$" seier me. Han seier ok, og me hopper inn, for me gjenntar ""2$ right?" "No,no 3$" seie han. Me tar tak i sekkane aa gjer oss klar tid aa gaa fra han for han seie "okay, okay 2$". (Koss i all verden me klarte aa tenka paa dei 5kr, naar me stressa saann, syns eg me ska ha kredit for!) MEN 5kr spart!

Saa satt me der i tuktuken saa ikkje gjekk saa alt for fort. Me kikka paa klokkene vaare i haap om at tida skulle stoppe. Kl 02 05 stoppa tuktuken, men ikkje fordi me var framme. Er det mulig?! motortrobbel! Han saag litt under motorsykkelen, for han hoppa paa igjen og me va paa vei (i mildt sagt, rykk og napp).
kl 02 10 var me framme med bussen, akkurat i det den skulle lukka dorene, kom to svette ekle norske jenter springane og rakk den akkurat.
Forpesne kom me inn paa bussen, og bestemte oss for seteplass. Ikkje for 10 min tenkte me paa at me kunne ha dobbeltsete for oss sjolv i staden for aa sitta saman. Men det at me helst fremdeles vil sitja samen, etter ei veka samen 24/7, maa vell vera eit godt tegn?:)

Bussen var kald, og mens Marita sov, fant Ragnhild ut at det var kjedelig aa vera med seg sjolv. Me saag paa klokka, 06 30. Det var ein halvtime sidan me skulle vore framme. Det var daa me kom paa at me hadde jo ikkje sjekka om det var rett buss me hadde satt oss paa. Klokka 07 00 spurte me nokon, aa jada! Jentene hadde vore flinke og satt paa rett buss. Kl 07 50, 1tm og 50 min forsinka var me endelig framme med sjoen! DEILIG!

1 kommentar:

  1. Eg leve meg sjikkelig inn i da dåke skrive:D MEN eg savne bilder altså!

    Kamilla

    SvarSlett