fredag 26. februar 2010

Litt bilder fra turen.

Me har hatt litt problem med aa lasta opp bilder i Asia, saa dei kjem litt hulter til bulter.




Pastoren sin familie

Heime hos pastoren


Ein lokal gutt saa sang "Hei dere deliah" med asiatisk vri.

Detta bilde forklare seg sjolv, dod fisk...

Frokost i Phnom penh

tirsdag 23. februar 2010

tuktuk VS. tid

Klokko var 01 20 og me satt og venta paa aa bli plukka opp av bussen vaar.
Ipoden var lada, sekken pakka, vatten i posen og me hadde spart pengar med at me skulle reisa med nattbuss til neste stopp, Sianouk ville. Alt saag ut til vera i orden og me satte oss paa naaken stolar med ein bar og venta der me skulle bli henta.

Klokka var 01 45 daa me begynte aa lura paa koss denna kvelden skulle enda. Bak bardisken sto ein halvgammal mann som meinte at svara paa alle problem var aa "smoke a joint", aa paa veggen hang skiltet med "joint 2 $". Paa sio av oss satt ein alt for oppmersomhetssjuk engelskman, men ingen buss aa sjaa. Me viste at bussen skulle gaa fra hovedbusstoppen kl 02 00. Daa fann me fram billettane og fekk han i baren til aa ringa eit nr som stod paa billettane for oss. Etter fleir tlfar fram og tilbake, mykje diskutering og uforstaaelig snakk seie han "They sent a tuktuk, but you werent dere". Dei kunne venta litt paa oss, men me maatte komma der til paa eigen hand. Klokko nerma seg styggelig 02 00 og me begynte aa diskutera prisar med nermaste tuktukmann. "4$ seier han", "2$" seier me. Han seier ok, og me hopper inn, for me gjenntar ""2$ right?" "No,no 3$" seie han. Me tar tak i sekkane aa gjer oss klar tid aa gaa fra han for han seie "okay, okay 2$". (Koss i all verden me klarte aa tenka paa dei 5kr, naar me stressa saann, syns eg me ska ha kredit for!) MEN 5kr spart!

Saa satt me der i tuktuken saa ikkje gjekk saa alt for fort. Me kikka paa klokkene vaare i haap om at tida skulle stoppe. Kl 02 05 stoppa tuktuken, men ikkje fordi me var framme. Er det mulig?! motortrobbel! Han saag litt under motorsykkelen, for han hoppa paa igjen og me va paa vei (i mildt sagt, rykk og napp).
kl 02 10 var me framme med bussen, akkurat i det den skulle lukka dorene, kom to svette ekle norske jenter springane og rakk den akkurat.
Forpesne kom me inn paa bussen, og bestemte oss for seteplass. Ikkje for 10 min tenkte me paa at me kunne ha dobbeltsete for oss sjolv i staden for aa sitta saman. Men det at me helst fremdeles vil sitja samen, etter ei veka samen 24/7, maa vell vera eit godt tegn?:)

Bussen var kald, og mens Marita sov, fant Ragnhild ut at det var kjedelig aa vera med seg sjolv. Me saag paa klokka, 06 30. Det var ein halvtime sidan me skulle vore framme. Det var daa me kom paa at me hadde jo ikkje sjekka om det var rett buss me hadde satt oss paa. Klokka 07 00 spurte me nokon, aa jada! Jentene hadde vore flinke og satt paa rett buss. Kl 07 50, 1tm og 50 min forsinka var me endelig framme med sjoen! DEILIG!

Ein heilt ny verden

22. Februar

Dagen starta med at me blei henta av ein tuktuksjofor saa onkel og tanta til ragnhild hadde anbefalt. Han tok oss med ut til ein barneheim som var heimen til 72 ungear mellom 4mnd-18 aar, eit stykke fra storbyen.
Naar me kom inn paa omraadet der var det som aa mota ein heilt ny verden. Mange av ungane var paa skule, men nokon av dei som hadde skule paa ettermiddagen og dei aller yngste var heime. Me helsa paa bestyrarane som viste oss rondt.
Da fosta me motte va stanken av fjos som slo i mot oss naar me kom inn der dei yngste oppholdt seg. Dei laag enten i hengekoyer eller satt paa eit skittent golv og saag rett ut i lufta. Benkane dei brabba paa kan ligna dei heilt enkle skostativa me har heime laga av tre. Slike med smale treplankar med eit lite mellomrom mellom kvar. Her krabba nokon av dei minste rundt. Ingen av dei hadde bleier paa seg, saa naar nokon av di tissa, tok ein av dei som jobba der ei botte med litt vatten, skylla over og torka litt med handa si over det. Saa fjoslukta var ikkje vanskelig aa forklara. Me fekk vera med nokre jenter inn paa rommet deira, som dei viste villig fram. Det var eit rom med 4 koysenger. Detta rommet var dei 8 jenter som delte. Madrassene i sengene deira kan knapt kallas madrasser, for dei millimetaranevar ikkje mange. Men det virka som om dei trivdes der og at dei var saman med voksne som brydde seg.


Mamma og pappaen til Ragnhild hadde gitt oss pengar, saa me skulle kjopa noko til dei som dei trong.
Tuktuksjoforen vaar kjorte oss til nermaste marknad, og me byrja shoppinga.
Med god hjelp av tuktuksjoforen vaar, blei me forstaatt og endte til slutt opp med:

- 100kg ris
- 300 pakkar nudler
- 60 saaper
- 80 tannborstar
- tannkrem
- mykje frukt
- blyantar

Naar me hadde kjopt alt detta satt me igjen med ca halvparten, som me gav til bestyraren, saa han kunne formidla dei til nodvendighetar for ungane.

Naar me kom kjorande inn til barneheimen nedlassa av mat kom alle springane ut, og at nokon skulle bli saa glad, for ting me heime tar saa forgitt skulle ein nesten ikkje kunna tru paa, om ein ikkje opplev det sjolv.

Naar me reiste heim igjen til hostellet vaart var plutselig synet paa reint vatten og ei madrass aa sova paa heilt forandra.

mandag 22. februar 2010

Du veit du er i Asia naar...

# Da er tuktukar over ALT!

# Naar dei tute i trafikken naar...
- Dei er irriterte
- Dei helse
- Dei vil kjora forbi
- Dei vil sleppa forbi
- Dei vil informera om at dei kjem
- Dei florte
- Dei er glade
- Dei kjede seg
- Dei er sinte
- Dei mangle musikk

# "Same same but different" e ein veldi kjent setning

# Du faar "yes" til svar heila tio, men du veit dei ikkje forstaar deg

# Du maa pruta ner til 1/3 av prisen for dei blir sinte

# Du faar "special price" heila tio

# Da ser ut som om da er eit minstepaabud med 3 pers paa ein scooter

# Du blir lurt heila tio

# Du faar ris til alle maaltid

# Du faar ei ol til 5kr

# Du betaler med ein 10$ og dei ikkje kan veksla (ca 50nok)

# trafikken ikkje har reglar

# Da er normalt aa gaa i pysjamas heile dagen

# Du maa sei "no thank you" minst 40 gongar paa fem min

# Du blir svett av aa torka deg ette du har dusja

# Naar da e ein liten "dusj" paa sio av alle toalett, og ingen toalettpapir

kirkegang

Dagen byrja med alt for kjapp pakking i og med bussen til Phnom Penh var komen og me var seint ute! bussturen varte i 5 timar(ish) og i Phnom Penh vart me henta av to sote jenter i tuktuk. Me skulle nemleg besoke ein pastor som tante Unni og onkel Jacob kjenner. Me likte Phnom Penh med ein gang med kom der! travel by med smailande mennesker. Daa me kom til huset til pastoren vart med mott av mange baade unge og vaksne. Pastoren var fortsatt i kyrkja og me brukte tida paa aa bli kjent med alle der. Dei to minste barna (Sarah: 6 og Samuel: 10) var veldig flinke til aa snakke engelsk og Samuel var saa smart at han visste nok meir enn meg og Marita tilsaman! me spiste mat daa pastoren kom heim. Det var ca 13 stk som budde i huset og nokon andre var paa besok. Pastoren er ein singel mann som har adoptert nokre av barna medan nokon av dei vaksne budde der av ulike grunnar. Me fekk eit rom aa sova paa, flasker med vatn, mat og dopapir! i og med me skulle opp tidleg for aa gaa i kyrkja, la me oss ikkje alt for seint.

Dagen etter var det paa med finstasen og "tuktuka seg" til kykjes. kl 08.00 byrja sundagskulen for ulike grupper. me kom i den single gruppa! wehuu! kl 9.00 byrja gudstjenesta og kl 11 var den ferdig. det var gospel kor, velkomming til gjester (oss) og ein andakt som ingen norsk prest kunne holdt. Me drog tilbake til huset og spiste lunch. Kambodiansk mat er GODT!!! etter pakking av ting kjorte ein tuktuk oss til gjestehuset der me skulle sove neste natt. litt anna standard enn det me har blitt litt for vandt med... men morsom oppleving det og!

Gjestehuset "floating island" staar paa paaler i ei elv/vatn der det flyt bos. Me maa gaa igjennom morke smug og trange gangar til me tilslutt kjem til rommet vaart der det er varmare enn ute! vifta gaar paa full guffe, men slaar seg av dersom lyset vert slaatt av. konlkusjon: sov med lyset paa!
fleire oppdateringer kjem ettersom tida gaar! men dykk maa kommentera! ellers gaar me til streik! =)

svett klem fraa globetrottarane

Rappa Ray

Som avtalt med vaar kjere sjaafor Ra, vart det jammen meg opp tidleg i dag og. Me skulle nemleg til Angkor Wat for aa kikka paa dei unike templa ein kan finna I Kambodsja. til frukosten bestillte me baguette med oste-omelett til 2 dollar. Me fekk sjolvsagt ikkje det me bestillte men baguette og ost er ikkje saa gale. Men daa me skulle betala ville dei ha 2,50 dollar!!! (ja, me har kanskje blitt litt gnitne paa det, men rett skal vera rett!) Saa daa tendte Ragnhild paa prute pluggen (som eigentleg ikkje er saa veldig god) og me fekk det for 2! Pjuh! Marita fekk dessutan “paranoid sjuko”daa ho drakk juice med melk i. denne sjukdomen visar seg aa koma stott og stadig! Daa me hadde sett eit av templa folte me oss eigentleg fornogde… Me er vel ikkje dei mest kulturelle menneska, men det var kjekt og sjaa. Einaste problemet var Ra som kjorte tuktuken. “No no, ju need see maar! Next templ next templ.” Saa snille som me er hompa me bortover til neste. Der gjekk me inn, satte oss paa neraste stein og satt der I 45 min. daa folte me at me dagens gode gjerning var gjort, og me kom smilande og blide ut igjen. Dette gjorde me nokre gonger… I eine tempelet kom karma og tok oss. Ein hyggeleg mann kom og gav oss rokelse som me skulle legga paa ein Buddha statue. Me skulle be for familie, venner, land, hus, hytta osv.. Daa me folte oss ferdig med Buddha, lofta “snille-mannen” paa eit plagg der me skulle legga 5 dollar. Med himmlande auge la Ragnhild den siste thailandske seddelen ho hadde i lommeboka daa mannen sa “yes yes, wi take those money” Eit bilete seinare var me paa veg ut og Ragnhild byrja aa fundera paa kor mykje 500 thailandske pengar eigentleg var. Det viste seg at me hadde gitt 4 ganger saa mykje som det me eigentleg skulle… Men samvitet til Ragnhild letta: No trengte ho ikkje fola seg skuldig for stjeling av armbondet til den fattige jenta lenger. Karma strikes back!

Ellers vart me sjekka opp at to gutar fraa USA som satt paa ein heftig elefant. Ragnhilds response: Nice ride! Og ikkje minst dei Khemerske jentene som veit korleis dei skal bruka kunnskap her i verden. “if you buy a postcard I will tell you the capital of Norway” turens mest brukte frase: “no thank you” (somregel sagt i kor)

Etter ein hard tempeldag spiste me litt, fekk fiskemasasje ( ein sit I eit lite basseng medan fiskane spise paa deg) og me for paa konge-hotellet vaart og sovna. Daa Marita vakna vart det kapplop inn i dusjen! Kler fauk vegg i mellom og Marita vart den som rakk dusjhovudet forst. What a gang!

Men det er ikkje bare elefantar som spor oss ut maa du tru! Aaneida! Ragnhild er forferdelig daarlig til aa seia nei og satt tilslutt med halve hotel-besetningens telefonnr som me skulle ringa naar me ville ut og dansa. Yeah… didn’t happen. Istadenfor for me ut i “bargata” og fant igjen franskmenna vaare! Kvelden var varm og daa me bestemte oss for aa gaa heim kunne ikkje Ragnhild tenka seg nook betre enn aa sova! Marita derimot… Daa me endeleg kom til hostelet var det kjekkaste Marita kunne gjera aa “poka” Ragnhild I fjeset med storataao idet Ragnhild endeleg hadde klart aa sovna. Medan ho spurte uendelege sporsmaal om kva Rappa rappa rappa Ray betydde. Dette betydde tydelegvis :har du sotte alermen paa mobilen og mobilen paa lading? Jaja… ho er no sot… :P

Grensespringing!

18. Februar

Etter ein times sovn va me fith for fight igjen, og klar for aa reisa videre til Kambodsja.
Me satt utfor hotellet og venta paa bussen, aa naar me spurte naaken om dei viste naake, sa dei at den trudde den hadde kjort. Men neida, til slutt kom da ei paa scooter saa ba oss om aa folga etter. Saa me labba bortover. Ho paa scooter og me til fots me to sekkar kvar, i 30 grader. Me trudde aldri me sku komma fram, men joda da gjore me og. For aa vera sikre paa at me kom oss trygt til kambodsja hadde me valgt ein V.I.P buss, ein buss ein kan sei mildt sagt saag flottare ut paa bilde enn i virkligheten. Men, men, paa vei til Kambodsja var me!
Naar me va nesten framme med grenso stoppa me for aa spisa, aa da kom naaken menn som jobba der aa spurte om dei sku fiksa visum for oss, for da ville ta mykje kortare tid, og me slapp og venta paa grenso. Blonde saa me e betalte me ekstra (aa da sku visa seg at andre paa samme turen hadde faatt fiksa da til ein lavare pris)
Naar me sku over grenso folte me oss nesten saa flyktningar, me maatte nemlig gaa over grenso. Da masse papir aa fylla ut og me hadde alt me eigde paa ryggen, da va skamvarmt aa svetten sildra!
Men me kom oss inn i Kambodja uten problem.
Naar me endeli kom oss paa bussen igjen, etter venting, skriving, bildetaking og svetting va da godt aa faa airconditionen paa.
Naa blei me kjent med to guttar fra Fankrike, Simone og Julian. Ragnhild fekk praktisera da litla ho kunne av fransk, aa ikkje minst lera mer, - heilt topp!
Naar Marita kjede seg komme ho me "kan me leka mitt skip er lasta med" og da e veldi vikti aa ha reglane klare for me begynne leken. Saa ho sjol seie "Daa sleppe me aa begynna aa krangla onda leken." (I og med at Ragnhild aldri har hatt reglar i den leken, aa ikkje akkurat e den saa bryr seg mest om saann blei da ingen krangling, for Marita sine reglar var ein lov)

Saa va da klart for mat igjen. Me blei sittande med Simone og Julian, - veldi kosli, sjol om da va naaken kunstpausar innimellom. Naar Simone kom tilbake fra toalette og fortalte at da va to store edderkoppa der inne var da den siste plassen paa jordo Marita ville vera. Men toff saa ho er reisteho seg og gjekk mot toalette. Naar ho nerma seg toalette satt da tre Kemehrara utfor aa peikte paa ka do ho sku gaa inn paa. Uten aa aapna dora snudde ho paa helane og satte kursen mot resturanten igjen. Dei tre menno blei sittande aa le hysterisk og prata uforstaaelig. Alle er vell alle endige om at det er bedre aa holda seg i 3tm enn aa gaa paa eit toalett med edderkoppa(?)

Naar me sku paa bussen igjen var da mangen smaa ungar saa ville selga oss armbaand og smaating, men me takka hoflig nei. Ho eina gav Ragnhild eit armbaand og sa ho sku faa da, Ragnhild provde gi det tilbake, men ho nekta aa ta imot. Saa Ragnhild blei sittande igjen med et armbaand. Naar me venta paa aa faa kjora sto den jento Ragnhild fekk armbaandet av utfor og banka hysterisk paa vinduet der me satt, "by somethings, please" ropte ho. Konklusjon: Ragnhild stjal fra ei fattig jenta! Ragnhild er ein tjuv!

Ettere ein busstur paa 12tm var da deiligt aa vera framme i Siem riep. Aa naar me kom ut av bussen sto da mongen tuk-tukar aa venta paa oss. Dei ville jo selfolgeli kjora oss til sjefen deiras sitt hotell. Men me hadde allerede bestemt oss for at me ville sova billig aa paa samma hotell som franskmenno. Saa naar dei skulle ha 15$ for ei natt sa me nei. Saa kjorte me videre til neste hostell. Paa veien mista me franskmenno, og da va ikkje sjanse i havet aa finna dei igjen. Framme paa neste hostell begynte me aa krangla med resepsjonisten. Me motte nemlig naaken engelskmenn som budde billigare med samme standard paa samma hotell. Men dei nekta aa gi oss da til den prisen. Me var oppe aa saag paa rommet i ca 30 sek, for me gjekk ner igjen. Daa var skono til Ragnhild mystisk borte og ho maatte bita i da sura eple og innsjaa at resten av turen blei uten sko.
Tuk-tukaren vaar klarte aa overtala oss til aa reisa tilbake til da fosta hotelle, og me klarte aa faa prisen ner i 12$ der. Dodsfornoyde med et supert rom med bad og aircon. Me hadde to store senger, men dei fant me fort ut at ville lika seg bedre samen. Saa me ommoblerte litt og "vips" saa hadde me ei 3,5x2 m seng.

Saa bar da ut aa sjekka Siem reiep sine resturantar. Da blei seint dinna kvelden og, men ken trenge vell sovn naar me er i Asia?

onsdag 17. februar 2010

Ein long dag, men ein fin dag!

Me hadde vore oppe i mongen tima uten sovn, men bestemte oss likavell for aa setta oss ner aa ta ein drink, for da va loppekassen for oss.
Men naar me hadde sotte der litt kom me i snakk me ein anna saa vaa ute aa backpacka, og etter litt saa va me plutseli 6stk med bordet som satt aa snakka og diskuterte alt mellom himmel og jord. Men uansett ka me satt aa diskuterte saa endte samtalen med at han eine me snakka me hadde faatt ei tattoovering, kor den va ville han ikkje ut med. For me til slutt fekk ut av han at han hadde tattoovert vaerguden tord sine to bukkar paa sio av penisen, detta forte fort til at me ikkje lenger ville sjaa tattooveringen .
Ette ein long dag, og 36 vaakne timar va da tid for sengo.

Me har sove leeenge i dag, og folk smilte naar me spurte om frokost paa ettermiddagen. I dag ska me bare laffa rondt, for me reise videre med buss til Kambodsja i morgon.

mandag 15. februar 2010

Gullkorn



Etter bare 24tm paa tur fant me fort ut at me maatte begynna aa skriva ner naaken av dei merklige tingo saa komme ut av monnane vaare paa turen...

@ Ragnhild: Etter me har komt oss vel fram til hostellet forste dagen sitter Ragnhild i sengo og lese paa pakningsinnlegget paa malariapillene sine, aa seie "Ein tablett kvar dag ja, hmm... Eg har bare med meg 36 tablettar, saa daa kan eg lika godt droppa da"

@ Marita: Me staar paa butikken og ho studerer prisane for ho seie "Eg skjonne meg liksom ikkje heilt paa disse prisane! Ka e dyrast av 7 og 10?"

@ Ragnhild: Ho sitt aa pratar med ein mannegjeng paa rondt 50 saa reise ner paa guttetur, aa daa klare ho aa sei "Ner der reise da bare halvgamle ekle europeiske menn saa e ute ette smaaguttar."

@ Marita: "Eg syns polen og Island ligne saann"

Vimser?! Me?! Kva?!?


At mammaane vaare va litt nervose av at me ikkje heilt hadde alle planane klare, da forstaar me fortsatt ikkje, men saann gjekk no turen...

Dagen begynte bra. Ragnhild ringte Marita og lurte paa om ho hadde sett mld ho hadde send om at flyet var forsinka, og me kunne sova lenger. "Heilt topp" tenkte Marita. Men smart saa Regnhild var, saa ringte ho aa dobbelsjekka med gardermoen, aa da viste seg at da va flyet fra Helsinki som var forsinka, og me maatte tidelig opp alikavell.
Med godt mot blei me fulgt til flytoget av Marianne og Henriette.
Godt inne paa toget begynte Ragnhild aa lura paa koss dinna turen skulle gaa, naar Marita maatte spor kondoktoren om detta va rett tog til Oslolufthamn.
Men planleggara saa me e va me tidelige paa flyplassen og nesten forst i koen til aa sjekka inn. Da vil sei... Da va godt me va forst i koen, for der blei me staande (i lag med sote Velaug, saa motte oss for aa gi hadeklem). Me hadde nemlig verken visum eller bevis paa at me skulle forlata Thailand innen 30 dagar, naake me trengte. Etter mykje fram og tilbake, ringing av pappaen til Ragnhild, masasje av Victor og ein hard time hadde me kjopt flybillett fra Bangkok til Phnom penh for 2500 kr(!) jepp, der va budsjettet allerede sprengt. Men med endo bedre mot for me inn mot taxfreen.
To gladare jenter paa vei til Helsinki sku ein nok leita lenge etter!

Vel framme i Helsinki synes me at me fortjente ei ol og snop (takk oyvind!)
Ette naaken rondar med "mindfuck" overhorte Ragnhild ein samtale som gjekk paa spansk. Da tok ikkje longa tio for ho var godt inne i samtalen og Marita satt mektig imponert og som et stort sporsmaalstegn.

Saa va da paa tide aa gaa til gate. Utfordringane ska da ikkje staa paa. For naa merka me nemlig at me hadde ikkje faat seter paa sio av kvarande. Nermare sagt... saa longt da gjekk an aa komma fra kvarande. MEN igjen smilte me fint og brukte kroppsspraaket for alt da va verdt, og vips! Der va den biffen fiksa.
Den 9tm longe turen var veeeldi long, uten sovn og med sommarfugla i magen. Me sov ikkje et sekund! Men familyguy redda humore!

Utrulig men sant! Me e komt oss til Bangkok som dei globetrottarane me er!
Taxi med andre backpackarar blei fiksa, hostell blei paa stell og solo er paa himmelen.
Men da skal vera sagt at me er ein smule forvirra, klokko 09 00 bestillte me vaar forste middag i Thailand (ingen av oss har stillt klokkene endo)

Naa sitte me paa ein internettkafe og me er paa vaar 26 vaakne time, me har store plana om store kaffiinntak og gjera eit stort innhogg i snopet (igjen, takk Oyvind) saa me holle oss vaakne, saa me komme oss i seng til ret tid her nere.




Lots of love globetrottarane!
og igjen... Takk Oyvind Breivik for forfriskningar!

torsdag 11. februar 2010

Bye bye Bergen!

Dagen begynte med jobb før da va ut å handla nødvendigetar til turen. Etter mange gode råd fra Hanne på lanne, var både myggnett, myggstikkløe-støt-ting og dagbok nåke av da så va komt i handleposen min. Så va da heim å skifta, før da va tid for "Lille".

Eg må sei at eg va øveraska øve kor mongen så kunne komma på så kort varsel.
Stemningen var god og eg kunne ikkje fått ein bedre avskjed enn da dåke gav meg!
Snille som Jørn og Hjørdis er, kom dei innom "Lille" med tursekken og sa hade.

Ette nåken timar med øl og venner va da på tide å labba heimøve for å pakka (?) Ja, eg måtte faktisk pakka når eg kom heim. Når eg skjønte at "pakkefest" ikkje stod øverst på to do listo til folk når dei sku tidelig på skulen dagen etter, forsto eg fort at detta va nåke eg måtte klara på egenhånd.

Vel heima viste eg ikkje heilt kor eg sku begynna, og angra litt på at eg ikkje hadde pakka før eg blei venn med ølen. Men då tok Monica Bauck ansvar. "skype nå!" Ette masse "Den trenge du ikkje ha med deg", "Marita, den er unødvendig" og "Den får du ikkje bruk for" va eg ferdigpakka på rekordtid og veldi klar for seng.

Etter som eg sku rett til stord etter jobb måtte all bagasjen vera me fra morningen av. Med ein 80.l sekk på ryggen og liten sekk på magen, vil eg tru eg såg rimlig reiseklar ut (ja, folk såg rart på meg på bussen). Men da gjere ikkje nåke for eg ska til ASIA!

Eg tenkte bare eg skulle nytta anledningen til å sei tuuusen takk til alle mine fantastiske venne så hadde lyst å vera me å sei hade (Helst har eg lyst å ha dåke alle med i sekken, men da kunne blitt tongt å bera..) Så da blir ny samankomst så snart eg inntar Bergen igjen i april.
Eg komme til å savna dåke masse! Men med ny mob(!) og face så ska eg nok klara å følla me dåke :)



Nå er da bare 4 dagar til Ragnhild og eg lette fra Gardermoen, å eg glede meg!

onsdag 3. februar 2010

Asia here we come!

Generell info: 

Gardemoen - Bangkok 15. februar. avskjed på flyplass tas imot med glede =)

bangkok - Gardemoen 18. april. 

Kva som skjer imellom er meir usikkert utanom at me skal til Kambodsja, Vietnam, Laos og Thailand :D me kjem nok til å vera i Thailand frå 27. mars til me reiser igjen 18. april.